Ordne, gruppere og presentere data

Hva vil det si å ordne og gruppere data

Data er en samling opplysninger eller målinger, for eksempel alderen til folk i en klasse, temperaturen hver dag i en uke eller antall solgte varer i en butikk. Rå data er ofte uordnede og vanskelige å lese direkte.

Å ordne data betyr å sortere dem, for eksempel fra lavest til høyest verdi. Å gruppere data betyr å samle verdier som likner på hverandre i intervaller, for eksempel alder 20 til 29 år, 30 til 39 år og så videre. Når du ordner og grupperer data, blir mønster og forskjeller mye lettere å se.

Dette er nyttig i hverdagen og arbeidslivet. En butikkeier som grupperer salget etter ukedag, kan oppdage hvilke dager det er mest trafikk. En helsearbeider som ordner målinger kronologisk, kan se om en pasients tilstand endrer seg over tid.

Slik velger og lager du en god framstilling

Valget av framstilling avhenger av hva slags data du har og hva du vil vise. Her er de vanligste typene: Tabell passer når du vil vise eksakte tall og gjøre det enkelt å slå opp en bestemt verdi. Søylediagram passer når du sammenligner kategorier, for eksempel antall elever i ulike grupper. Linjediagram passer når du viser utvikling over tid, for eksempel temperaturendring gjennom en uke. Kakediagram passer når du viser hvordan en helhet fordeler seg i andeler, for eksempel prosentvis fordeling av utgifter.

Steg for steg: Samle inn dataene og skriv dem ned. Sorter dem, enten alfabetisk, kronologisk eller fra lavest til høyest. Vurder om det er hensiktsmessig å gruppere verdiene i intervaller. Velg framstillingsform ut fra hva du vil kommunisere. Lag tabellen eller diagrammet med tydelige merkelapper på akser og kolonner. Skriv en kort begrunnelse for valget ditt.

Du kan lage framstillingene for hånd eller bruke digitale verktøy som regneark i Google Sheets eller Microsoft Excel. Digitale verktøy gjør det raskt å endre framstillingsform og er nyttig når du har mange datapunkter.

Vanlige feil å unngå

En svært vanlig feil er å velge framstilling uten å tenke på hva dataene skal fortelle. Et kakediagram fungerer dårlig hvis du har ti kategorier med omtrent like store andeler, fordi det blir nesten umulig å lese. Et linjediagram gir liten mening hvis datapunktene ikke henger sammen over tid.

En annen feil er å glemme merkelapper. Et diagram uten tittel, uten aksetitler og uten enheter (for eksempel kroner eller grader) er ubrukelig for leseren. Husk alltid å opplyse om hva som måles og i hvilken enhet.

Mange hopper over begrunnelsen og tror at selve diagrammet er nok. Kompetansemålet krever at du kan forklare valget ditt. Tren på å skrive en setning eller to, for eksempel: Jeg valgte søylediagram fordi jeg sammenligner seks separate kategorier, og da er det enklest å se forskjellene direkte.

Slik øver du best

Det beste er å øve med data fra din egen hverdag. Tell for eksempel hvor mange ganger du bruker offentlig transport, handler mat eller trener i løpet av en uke. Ordne disse tallene, lag en tabell og prøv deretter å framstille dem som et diagram.

Bytt mellom ulike framstillinger av de samme dataene og diskuter med deg selv eller en studiekamerat: Hvilken framstilling gir mest informasjon? Hvilken er lettest å misforstå? Denne øvelsen trener deg i å begrunne valgene dine, noe som er kjernen i kompetansemålet.

Bruk gjerne et regneark digitalt. Skriv inn dataene, marker dem og la programmet lage et diagram automatisk. Øv deg på å endre diagramtype med ett klikk, og legg merke til hva som fungerer og hva som ikke fungerer for akkurat de dataene du har.