På Vg3 påbygging skal du kunne hente kunnskap fra faglitteratur, vurdere om kildene holder mål, og skrive fagartikler der du både gjør rede for og drøfter norskfaglige emner. Dette er ferdigheter du trenger på høyere utdanning og i yrkeslivet. Fagartikkelen skiller seg fra et vanlig essay ved at den er systematisk oppbygd og støtter seg på andres forskning og fagkunnskap.
En fagartikkel greier ut om et norskfaglig emne og drøfter det med faglitteratur som grunnlag. Du må vurdere kildene kritisk, det vil si sjekke hvem som har skrevet dem, når de er publisert og om de er pålitelige, før du bruker dem i teksten din.
Å bruke faglitteratur betyr at du søker opp og leser bøker, artikler og forskningsrapporter som handler om det emnet du skriver om. Det kan for eksempel være litteraturvitenskapelige analyser, lingvistiske studier eller fagbøker om norsk språkhistorie. Du skal ikke bare gjengi hva andre har skrevet, men bruke kunnskapen aktivt til å bygge opp dine egne resonnementer.
Kildekritikk handler om å stille kritiske spørsmål til materialet du finner. Er forfatteren faglig kompetent? Er kilden utgitt av et seriøst forlag eller en anerkjent institusjon? Er informasjonen oppdatert? Har forfatteren en bestemt agenda som kan farge framstillingen? Disse spørsmålene hjelper deg å skille mellom pålitelige og upålitelige kilder.
Fagartikkelsjangeren er sentral i akademisk skriving. Når du behersker den, er du godt rustet for studier på høyskole og universitet. Målet er at du skal kunne ta stilling til norskfaglige spørsmål med faglig tyngde, ikke bare synsing.
Start med å velge et klart emne innenfor norskfaget, for eksempel utviklingen av bokmål på 1900-tallet, bruken av metaforer hos en bestemt forfatter, eller muntlighet versus skriftlighet i sosiale medier. Formuler en problemstilling som er avgrenset nok til at du kan svare på den grundig.
Innledningen skal presentere emnet, gi bakgrunn og avslutte med problemstillingen. Gjør det klart for leseren hva artikkelen handler om og hva du ønsker å finne ut eller drøfte.
Hoveddelen er delt i to deler. I utredningsdelen legger du fram det faglige grunnlaget: hva sier faglitteraturen, hvilke begreper er sentrale, og hva vet vi om emnet? I drøftingsdelen vurderer du dette opp mot problemstillingen, diskuterer ulike syn og trekker egne slutninger med faglig støtte. Husk å bruke kildehenvisninger i teksten, for eksempel med forfatter og årstall i parentes.
Avslutningen samler trådene. Du oppsummerer hovedfunnene og svarer på problemstillingen. Unngå å innføre ny informasjon her. Legg alltid ved en litteraturliste til slutt, organisert alfabetisk etter etternavn.
En svært vanlig feil er å bruke Wikipedia som eneste kilde. Wikipedia kan være et godt startpunkt for å få oversikt, men er ikke en faglig kilde i seg selv. Bruk i stedet bøker, tidsskriftartikler og ressurser fra universiteter og høyskoler.
Mange elever blander ut og drøft. Å greie ut betyr å forklare og presentere kunnskap på en nøytral og strukturert måte. Å drøfte betyr å diskutere, veie argumenter mot hverandre og komme fram til en begrunnet konklusjon. En god fagartikkel gjør begge deler, men holder dem tydelig adskilt.
En annen feil er å glemme kildehenvisninger inne i teksten. Det holder ikke å bare liste opp kilder bakerst. Hver gang du refererer til eller siterer en annen forfatter, skal det fremgå tydelig i teksten hvem du henter det fra. Dette er akademisk redelighet.
Pass også på at drøftingen ikke bare er en opplisting av meninger. Du skal argumentere, det vil si gi grunner for standpunktene dine og vise at du har tenkt gjennom ulike sider av saken.
Les ferdig publiserte fagartikler og analyser oppbyggingen. Hvilke deler har artikkelen? Hvor starter drøftingen? Hvordan bruker forfatteren kilder? Du lærer mye av å se hvordan det gjøres i praksis.
Øv på kildekritikk ved å ta en tilfeldig nettside om et norskfaglig tema og stille de kritiske spørsmålene: hvem står bak, hva er formålet, er innholdet faglig fundert? Gjør dette til en vane hver gang du finner en ny kilde.
Skriv korte utkast til problemstillinger og test dem på medelever eller læreren. En god problemstilling er åpen nok til å drøfte, men avgrenset nok til å svare på i en fagartikkel. Øv deg på å skille mellom problemstillinger som bare krever utredning og de som virkelig inviterer til drøfting.
Bruk skolens bibliotek og databaser som Nasjonalbiblioteket, JSTOR eller Idunn.no for å finne faglig solid litteratur. Jo mer du leser faglitteratur, jo lettere blir det å skrive i en faglig stil selv.
Skriv en fagartikkel om hvordan bruken av dialekt i litteraturen har endret seg fra 1800-tallet til i dag. Du skal greie ut om emnet og drøfte hvilken funksjon dialektbruk kan ha i skjønnlitteratur.
Fasit: Fagartikkelen gjør rede for dialektbrukens historiske utvikling fra 1800-tallet til i dag, presenterer relevante begreper som sosiolekt og autentisitet, og drøfter dialektens funksjon i litteraturen gjennom ulike perspektiver. Den er systematisk oppbygd med innledning, utredning, drøfting og avslutning, med kildehenvisninger og litteraturliste.
Steg 1: Formuler problemstillingen, for eksempel: Hvilken funksjon har dialektbruk i norsk skjønnlitteratur, og hvordan har bruken endret seg fra 1800-tallet til i dag? Steg 2: Finn faglige kilder, for eksempel en litteraturhistorie og artikler om sosiolingvistikk. Sjekk hvem som har skrevet dem og om de er faglig anerkjente. Steg 3: Skriv innledningen, presenter emnet og avslutt med problemstillingen. Steg 4: Skriv utredningsdelen, legg fram historisk bakgrunn og relevante begreper som sosiolekt, markør og autentisitet, med kildehenvisninger. Steg 5: Skriv drøftingsdelen, diskuter ulike syn på dialektbrukens funksjon, for eksempel realisme mot identitetsmarkering, og bruk eksempler fra litteraturen. Steg 6: Skriv avslutningen, svar på problemstillingen og oppsummer de viktigste funnene. Steg 7: Sett opp litteraturlisten alfabetisk etter etternavn.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på norsk for elever med samisk som førstespråk tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Å greie ut betyr å forklare og presentere kunnskap om et emne på en nøytral måte. Å drøfte betyr å diskutere ulike synspunkter, veie dem mot hverandre og komme fram til en begrunnet konklusjon. Begge delene skal være med i en fagartikkel.
Wikipedia er ikke en faglig kilde og bør ikke brukes som referanse i fagartikkelen. Du kan bruke Wikipedia for å få en første oversikt, men du må gå videre til fagbøker, tidsskrifter og andre pålitelige kilder.
Sjekk hvem som har skrevet kilden og om forfatteren har faglig kompetanse på området. Se etter om kilden er utgitt av et anerkjent forlag, en høyskole eller et universitet. Vurder også når kilden er publisert og om den kan ha en bestemt agenda.
Litteraturlisten skal inneholde alle kildene du har brukt i teksten, organisert alfabetisk etter forfatterens etternavn. For hver kilde oppgir du forfatter, utgivelsesår, tittel, forlag og eventuelt nettadresse og dato for når du leste den.
En god problemstilling er avgrenset, konkret og åpen for drøfting. Den bør ikke bare kreve et ja eller nei, men invitere til analyse og diskusjon. For eksempel: Hvordan bruker Tarjei Vesaas naturen som symbol i romanen Fuglane?
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Trinn: Vg3 påbygging Kompetansemål: Eleven skal kunne bruke faglitteratur, vurdere kilder kritisk og skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige emner. Nynorsk: Eleven skal kunne bruke faglitteratur, vurdere kilder kritisk og skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige emner. Kjerneelement: Skriftlig tekstskaping, Språket som system og mulighet (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
