Å delta i faglige diskusjoner er mer enn å si det du synes. Du må forklare hvorfor du mener det du mener, og du må gjøre det på en måte som andre kan forstå og respektere. Dette er en viktig ferdighet både i skolen, i arbeidslivet og i samfunnet generelt.
For å delta aktivt i en faglig diskusjon må du si hva du mener, begrunne påstanden din med fakta eller eksempler, og lytte til andre. Du bruker saklig argumentasjon når du holder deg til saken, snakker respektfullt og bygger videre på det andre sier.
Å delta aktivt betyr at du ikke bare sitter og hører på, men at du faktisk tar ordet, stiller spørsmål og bidrar med egne tanker. Det betyr ikke at du må snakke mest, men at du er til stede og engasjert i samtalen.
Saklig argumentasjon betyr at du holder deg til temaet og bruker grunner som andre kan vurdere. Du unngår å angripe personen du er uenig med, og du unngår å si ting som bare er basert på følelser uten noen begrunnelse. Målet er at alle skal forstå hva du mener og hvorfor.
En god ytring i en faglig diskusjon består gjerne av tre deler: en påstand, en begrunnelse og gjerne et eksempel. Påstanden er det du mener. Begrunnelsen forklarer hvorfor du mener det. Eksempelet gjør det konkret og lettere å forstå.
Du kan bruke faste fraser for å strukturere det du sier. For eksempel: 'Jeg mener at ... fordi ...', 'Et eksempel på dette er ...', eller 'Jeg er enig med deg i at ..., men jeg synes også at ...' Disse frasene hjelper deg å tenke klart og uttrykke deg tydelig.
Det er like viktig å lytte som å snakke. Når du lytter nøye til andre, kan du kommentere det de sier, stille oppfølgingsspørsmål eller vise at du har forstått. Det gjør diskusjonen bedre for alle.
En vanlig feil er å si hva man mener uten å forklare hvorfor. Da blir ytringen svak og andre vet ikke hva de skal svare på. Husk alltid å gi en grunn.
En annen vanlig feil er å avbryte andre eller begynne å snakke om noe som ikke hører til temaet. Det gjør at diskusjonen mister retning og at du fremstår som lite forberedt.
Mange er redde for å ta feil, og sier derfor ingenting. Men det er lov å være usikker. Du kan si: 'Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror at ...' Det viser at du tenker og prøver, og det er alltid bedre enn å tie.
Den beste måten å øve på er å delta i diskusjoner så ofte du kan, både i klassen og hjemme. Velg et tema du er opptatt av og øv deg på å forklare standpunktet ditt høyt, gjerne for en venn eller et familiemedlem.
Du kan også lese aviser eller se debatter på tv og notere hvilke argumenter som brukes. Spør deg selv: Hva er påstanden? Hva er begrunnelsen? Er argumentet saklig? Slik trener du øyet og øret for god argumentasjon.
Skriv gjerne ned noen setninger på forhånd før en diskusjon i klassen. Det gir deg trygghet og gjør det lettere å formulere deg godt når det er din tur til å snakke.
Klassen diskuterer: Bør alle elever ha rett til gratis skolemateriell? Si hva du mener og begrunn det.
Fasit: Ja, jeg mener alle elever bør ha rett til gratis skolemateriell. Grunnen er at alle skal ha like muligheter til å lære, uavhengig av familiens økonomi. Hvis en elev ikke har råd til blyanter og bøker, mister vedkommende muligheten til å følge undervisningen på samme måte som andre. Derfor bør skolen sørge for at alt nødvendig materiell er gratis.
Steg 1: Start med å si klart hva du mener, ja eller nei. Steg 2: Gi en konkret grunn som handler om saken, ikke om deg selv. Steg 3: Legg til et eksempel som gjør begrunnelsen levende og lett å forstå. Steg 4: Bruk et rolig og tydelig språk, og unngå å angripe de som mener noe annet.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på norsk – forberedende opplæring for voksne tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Saklig argumentasjon betyr at du begrunner meningene dine med fakta, eksempler eller logiske grunner, og at du holder deg til temaet. Du unngår å angripe andre personlig og snakker respektfullt selv om du er uenig.
Det hjelper å forberede noen setninger på forhånd. Du kan starte enkelt med: 'Jeg synes at ... fordi ...' Det er lov å være kortfattet, og du trenger ikke si alt på en gang.
En mening er det du synes eller tror, for eksempel 'Jeg mener at skolen bør starte senere'. En begrunnelse forklarer hvorfor du mener det, for eksempel 'fordi forskning viser at ungdom trenger mer søvn'. Begge deler trengs i en faglig diskusjon.
Ja, det er helt greit å være uenig, så lenge du gjør det på en saklig og respektfull måte. Si gjerne: 'Jeg forstår det du sier, men jeg tenker at ...' og gi en begrunnelse for standpunktet ditt.
Et godt argument har en klar påstand og minst en grunn som andre kan forstå og vurdere. Spør deg selv: Vil en som er uenig med meg forstå hvorfor jeg mener dette? Hvis ja, er argumentet ditt på rett vei.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i norsk – forberedende opplæring for voksne Trinn: Modul 3 Kompetansemål: Eleven skal kunne delta aktivt i faglige diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argmentasjon. Nynorsk: Eleven skal kunne delta aktivt i faglege diskusjonar med grunngitte meiningar og sakleg argumentasjon. Kjerneelement: Munnleg og skriftleg kommunikasjon (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
