I teknologi og forskningslære 2 skal du gjennomføre et helt forskningsprosjekt på egen hånd, fra ideen oppstår til du legger fram funnene dine. Du velger selv hva du vil undersøke, og du tar ansvar for alle stegene i prosessen. En viktig del av arbeidet er å reflektere over om metoden du brukte var den beste, og hva den eventuelt kan ha gått glipp av.
Et selvvalgt forskningsprosjekt innebærer at du formulerer en problemstilling, velger en passende metode, samler inn og analyserer data, og til slutt presenterer og drøfter resultatene. Du må også vurdere hvordan selve metodevalget kan ha påvirket det du fant ut.
Kompetansemålet handler om at du skal kunne drive forskning slik det faktisk gjøres i praksis: stille spørsmål, finne en systematisk måte å svare på det, gjennomføre arbeidet, skrive det ned og presentere det for andre. Dette er ikke bare nyttig i faget, men er en grunnleggende ferdighet i mange yrker og i høyere utdanning.
Det å drøfte metodevalget er sentralt. Ingen metode er perfekt, og forskere er alltid åpne om begrensningene i sitt eget arbeid. Når du viser at du forstår hva metoden din kan og ikke kan si noe om, viser du faglig modenhet og vitenskapelig tenkemåte.
Steg 1, velg tema og formuler problemstilling: Start med noe du er genuint nysgjerrig på. En god problemstilling er avgrenset og undersøkbar, for eksempel: 'Hvordan påvirker lydnivå i klasserommet konsentrasjonsevnen til elever?' Unngå spørsmål som er for brede eller som bare kan besvares med ja eller nei.
Steg 2, planlegg metoden: Bestem deg for om du vil bruke kvantitativ metode (målinger, spørreskjema med tall, eksperiment), kvalitativ metode (intervju, observasjon) eller en kombinasjon. Skriv en plan som beskriver hvem du undersøker, hva du måler eller observerer, og hvordan du samler inn data. Husk å tenke på kildekritikk og etikk, for eksempel om du trenger samtykke fra deltakere.
Steg 3, gjennomfør og dokumenter underveis: Skriv logg mens du arbeider. Noter hva du faktisk gjør, ikke bare det du planla. Avvik fra planen er ikke noe negativt, men de skal beskrives og begrunnes.
Steg 4, analyser dataene: Se etter mønstre, sammenhenger eller overraskende funn. Bruk tabeller, grafer eller sitater der det passer. Unngå å trekke sterkere konklusjoner enn dataene dine gir grunnlag for.
Steg 5, drøft og presenter: En drøfting betyr at du ser funnene fra flere sider. Hva støtter resultatet ditt? Hva taler imot? Hvordan kunne et annet metodevalg ha gitt andre resultater? Presentasjonen kan være muntlig, skriftlig rapport eller en kombinasjon.
En svært vanlig feil er å velge en problemstilling som er for bred. 'Hva er klimaendringer?' er ikke en god problemstilling for et prosjekt du skal gjennomføre selv. Smal den ned til noe du faktisk kan undersøke med tilgjengelige ressurser.
Mange glemmer å drøfte metodevalget. Det holder ikke å bare si hva du fant ut. Du må også si noe om hvorfor du valgte akkurat denne metoden, og hva den ikke kan svare på. For eksempel: et spørreskjema gir mange svar raskt, men gir ikke mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål slik et intervju gjør.
En annen feil er mangelfull dokumentasjon underveis. Hvis du ikke skriver logg mens du jobber, er det lett å glemme viktige detaljer til du skal skrive rapporten. Skriv kort og jevnlig, ikke alt på slutten.
Å trekke for sikre konklusjoner er også et problem. Hvis du har spurt 20 elever på din skole, kan du ikke konkludere med at 'alle tenåringer tenker slik'. Bruk formuleringer som 'i dette utvalget', 'blant de spurte' eller 'resultatene kan tyde på'.
Den beste måten å øve på er å starte tidlig og jobbe i etapper. Sett av tid til planlegging, gjennomføring og skriving som separate faser, og ikke forsøk å gjøre alt på en gang mot slutten.
Les deg opp på andre forskningsprosjekter innen temaet ditt. Dette gir deg ideer til metoder og hjelper deg å sette egne funn i sammenheng med det som allerede er kjent. Det styrker også drøftingen din.
Øv på presentasjonen ved å fortelle om prosjektet til noen som ikke kjenner det, for eksempel en forelder eller en medelev. Hvis de forstår hva du har gjort og funnet ut, er formidlingen din god. Spørsmål de stiller kan også avsløre hull i argumentasjonen din.
Be læreren om tilbakemelding på problemstillingen og metodevalget tidlig i prosessen, ikke bare når du er ferdig. Det er mye enklere å justere kursen underveis enn å måtte begynne om igjen.
En elev vil undersøke om elever som spiser frokost presterer bedre på en konsentrasjonstest enn elever som ikke spiser frokost. Hvordan kan hun legge opp dette prosjektet?
Fasit: Hun formulerer en klar problemstilling, velger eksperimentell eller komparativ metode, samler inn data, analyserer og drøfter funnene, og vurderer hva metodevalget kan ha påvirket.
Steg 1: Problemstillingen formuleres slik: 'Har inntak av frokost betydning for elevenes resultat på en kortvarig konsentrasjonstest?' Steg 2: Hun bestemmer seg for å la en gruppe elever ta en standardisert konsentrasjonstest en dag de har spist frokost, og en dag de ikke har gjort det. Hun registrerer resultatene i et skjema. Steg 3: Hun gjennomfører testen og skriver logg. Steg 4: Hun sammenligner gjennomsnittlig score i de to situasjonene og lager en enkel tabell. Steg 5: I drøftingen skriver hun at resultatene tyder på en sammenheng, men at andre faktorer som søvn og dagsform ikke ble kontrollert for. Hun vurderer at et spørreskjema i tillegg kunne gitt innsikt i deltakernes subjektive opplevelse. Hun presenterer prosjektet muntlig med lysbilder og leverer en skriftlig rapport.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på teknologi og forskningslære tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
En god problemstilling er avgrenset, tydelig og mulig å undersøke med de ressursene du har. Den bør starte med 'hvordan', 'hva' eller 'i hvilken grad', og peke mot noe du faktisk kan samle data om.
Å drøfte metodevalget betyr at du forklarer hvorfor du valgte akkurat den metoden du brukte, og hva metoden ikke klarer å svare på. Du bør også nevne om et annet metodevalg kunne ha gitt andre eller mer pålitelige resultater.
En typisk forskningsrapport inneholder innledning med problemstilling, metodebeskrivelse, presentasjon av resultater, drøfting og konklusjon. Du bør også ha en litteraturliste hvis du har brukt kilder.
Kvantitativ metode samler inn data som kan telles og måles, for eksempel gjennom spørreskjema eller eksperimenter med tall. Kvalitativ metode handler om å forstå meninger og opplevelser, for eksempel gjennom intervju eller observasjon.
Fortell tydelig hva du undersøkte, hvorfor, hvordan du gikk fram, og hva du fant ut. Avslutt med en refleksjon over hva metoden din klarte og ikke klarte. Øv på å forklare prosjektet til noen som ikke kjenner det fra før.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i teknologi og forskningslære Trinn: Teknologi og forskningslære 2 Kompetansemål: Eleven skal kunne planlegge, gjennomføre og dokumentere selvvalgte forskningsprosjekter, og drøfte og presentere resultatene og hvordan valg av metode kan påvirke resultatene. Nynorsk: Eleven skal kunne planlegge, gjennomføre og dokumentere selvvalgte forskningsprosjekter, og drøfte og presentere resultatene og hvordan valg av metode kan påvirke resultatene. Kjerneelement: Forskn (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
