Overvann oppstår når regn og smelting gir mer vann enn grunnen klarer å ta opp. Hvis vannet ikke ledes bort på riktig måte, kan det skade bygninger, veier og overbelaste avløpsnettet. Som anleggsarbeider må du kjenne regelverket og vite hvilke løsninger som er riktige for ulike situasjoner.
Overvann er regnvann og smeltevann som renner av på overflaten. I anleggsfaget håndterer du overvann ved å lede det bort fra bygninger og veier på kontrollert vis, enten til infiltrasjon i grunnen, fordrøyningsbasseng eller avløpsnettet, slik at regelverket følges og skader unngås.
Overvann er nedbør som ikke trenger ned i grunnen, men renner av på harde flater som asfalt, betong og tette tak. Jo mer tette flater det er i et område, jo mer overvann oppstår. Dette er en voksende utfordring i byer og tettsteder der stadig mer areal er nedbygd.
Feil håndtering av overvann kan føre til oversvømmelse av kjellere, erosjon av terreng, skader på vei og ledningsnett, og forurensning av vassdrag. Regelverket, blant annet plan- og bygningsloven og kommunale veinormer, stiller krav til hvordan overvann skal håndteres på nybygg og ved rehabilitering. Som anleggsarbeider er det din jobb å følge disse kravene i praksis.
Det første prinsippet i moderne overvannshåndtering er å forsinke og fordrøye vannet der det faller, framfor å lede det raskt vekk. Metoder du bruker i faget inkluderer: åpne grøfter og rennstein som leder vannet kontrollert, fordrøyningsbasseng og magasiner som midlertidig lagrer store mengder vann, infiltrasjonsgrøfter der vannet siver ned i grunnen, og overvannsledninger som skiller regnvann fra spillvann i separatsystemet.
Når du planlegger en løsning, starter du med å kartlegge nedbørfeltet, altså hvilket areal som drenerer til punktet du jobber med. Deretter beregner du dimensjonerende regnintensitet basert på lokale data og gjeldende normer, typisk fra Norsk Vann eller kommunens VA-norm. Til slutt velger du riktig dimensjon på rør, grøft eller basseng slik at kapasiteten er stor nok til å håndtere beregnet vannmengde uten overbelastning.
En vanlig feil er å koble overvann til spillvannsnettet. Dette kalles feilkobling og er forbudt. Når regnvann blander seg med kloakk, øker belastningen kraftig på renseanlegget og kan føre til at urenset avløpsvann renner ut i naturen ved kraftig nedbør. Separering av overvann og spillvann er derfor et grunnleggende krav.
Andre typiske feil er å dimensjonere ledninger for lite, slik at rørene renner fulle ved normal nedbør. Klimaendringer gjør at vi nå må beregne med kraftigere regn enn tidligere, og mange eldre anlegg er underdimensjonert. Det er også vanlig å glemme å sikre at fallretningen på overflaten leder vann bort fra bygninger. Selv en liten feil i terrengformingen kan sende vann mot grunnmuren i stedet for bort fra den.
Det beste er å kombinere teori og praktisk arbeid. Les deg opp på kommunens VA-norm og Norsk Vanns veiledere, de gir konkrete krav og eksempler. Øv deg på å lese situasjonsplaner og identifisere hvor vannet vil renne ved ulike nedbørscenarier. Tegn selv enkle nedbørfelt og regn ut avrenning med den rasjonale metoden.
På arbeidsplassen, still spørsmål om hvorfor løsningene er valgt slik de er. Se etter overvannssystemet når du graver, og legg merke til hvor rørene kobler seg til. Diskuter med lærere og fagarbeidere hva som ville skjedd om et rør ble satt med feil fall eller feil dimensjon. Å forstå konsekvensene gjør at du husker reglene bedre.
En ny garasjeplass på 200 kvadratmeter skal dreneres. Kommunen krever at overvann fra harde flater ikke kobles til spillvannsnettet, og at vannet fordrøyes i en infiltrasjonsgrøft. Hvordan går du fram?
Fasit: Du kartlegger arealet, beregner avrenning, dimensjonerer infiltrasjonsgrøften og sikrer at den ikke er koblet til spillvannsnettet.
Steg 1: Mål arealet, her 200 kvadratmeter asfalt med avrenningskoeffisient 0,9 fordi nesten alt vannet renner av. Steg 2: Finn dimensjonerende regnintensitet fra kommunens VA-norm, for eksempel 110 liter per sekund per hektar for en 10-årsregn. Steg 3: Beregn dimensjonerende vannmengde, 200 kvadratmeter ganget med 0,9 ganget med 110 liter per sekund per hektar gir omtrent 2,2 liter per sekund. Steg 4: Dimensjoner infiltrasjonsgrøften etter jordens infiltrasjonskapasitet slik at den klarer å ta imot denne mengden. Steg 5: Kontroller at grøften ikke har noen kobling mot spillvannsnettet, og at det er en overløpssikring i tilfelle grøften fylles opp.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på vg2 anleggsteknikk tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Overvann er regnvann og smeltevann fra overflater. Spillvann er brukt vann fra toaletter, dusj og kjøkken. I et separatsystem skal disse holdes helt adskilt i egne ledninger.
Fordrøyning betyr at du midlertidig lagrer overvann i et basseng, en grøft eller et magasin, og slipper det langsomt ut etterpå. Slik unngår du at avløpsnettet blir overbelastet ved kraftig nedbør.
Kapasiteten i spillvannsnettet og renseanlegget overskrides ved kraftig regn. Det kan føre til at urenset kloakk presses opp i kjellere eller renner ut i elver og sjøer. Feilkobling er forbudt etter regelverket.
Overvannshåndtering reguleres av plan- og bygningsloven, forurensningsloven og kommunenes egne VA-normer. Norsk Vann gir ut veiledere som er mye brukt i bransjen.
Den rasjonale metoden brukes til å beregne dimensjonerende vannmengde fra et nedbørfelt. Formelen er Q lik C ganget med i ganget med A, der C er avrenningskoeffisient, i er regnintensitet og A er arealet.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i vg2 anleggsteknikk Trinn: Grunnarbeider Kompetansemål: Eleven skal kunne håndtere overvann etter gjeldende regelverk og vurdere konsekvenser av regnvann for avløpsnett. Nynorsk: Eleven skal kunne handtere overvatn etter gjeldande regelverk og vurdere konsekvensar av regnvatn for avløpsnett. Kjerneelement: Bygging, drift og vedlikehold (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
