Programmeringsspråk er verktøyene vi bruker til å gi datamaskinen instruksjoner. Det finnes mange ulike språk, og de passer til ulike oppgaver. I dette valgfaget skal du ikke bare lære ett språk, men få erfaring med flere, og du skal mestre minst ett som er tekstbasert.
I valgfaget programmering skal du lære å bruke minst to ulike programmeringsspråk, der ett av dem er tekstbasert. Det betyr at du skriver kode som vanlig tekst, for eksempel i Python eller JavaScript, i stedet for å dra og slippe blokker.
Et programmeringsspråk er et sett med regler og ord som lar deg fortelle datamaskinen hva den skal gjøre. Akkurat som det finnes mange menneskelige språk, finnes det hundrevis av programmeringsspråk. Noen er laget for nettsider, andre for spill, roboter eller dataanalyse.
I valgfaget programmering jobber du gjerne med både visuelle og tekstbaserte språk. Visuelle språk, som Scratch, lar deg sette sammen fargede blokker. Tekstbaserte språk, som Python, JavaScript eller Java, krever at du skriver instruksjonene som ren tekst. Begge typene er ekte programmering, men de krever litt ulike ferdigheter.
Kompetansemålet sier at du skal kunne bruke flere språk og at minst ett av dem skal være tekstbasert. Dette gir deg bredde og forbereder deg på hvordan programmering faktisk ser ut utenfor skolen.
Python er et av de mest brukte tekstbaserte språkene for nybegynnere, og et godt sted å starte. Du kan installere Python gratis fra python.org, eller bruke en nettbasert editor som repl.it eller trinket.io uten å installere noe.
Steg 1: Åpne en editor og lag en ny fil. Steg 2: Skriv inn koden din linje for linje. Steg 3: Kjør programmet og se hva som skjer i terminalen eller konsollen. Steg 4: Les eventuelle feilmeldinger nøye og rett opp feilen. Steg 5: Test og juster til programmet gjør det du vil.
Når du sammenligner et visuelt språk du allerede kan med et tekstbasert språk, er det lurt å oversette et enkelt program du har laget i Scratch til Python. Da ser du tydelig hva som er likt og hva som er annerledes, og du bygger på noe du allerede forstår.
Den vanligste feilen for nybegynnere i tekstbasert koding er skrivefeil, også kalt syntaksfeil. Datamaskinen er svært nøyaktig og godtar ikke stavefeil, manglende kolon eller feil innrykk. Python bruker for eksempel innrykk for å vise hvilke kodelinjer som hører sammen, og ett ekstra mellomrom kan stoppe hele programmet.
En annen vanlig feil er å blande mellom ulike språks regler. Hvert språk har sin egen syntaks. Det som fungerer i JavaScript, fungerer ikke nødvendigvis i Python. Hold styr på hvilke regler som gjelder for det språket du jobber med akkurat nå.
Mange gir opp for tidlig når de møter feilmeldinger. En feilmelding er ikke et tegn på at du er dårlig, det er informasjon som hjelper deg å finne problemet. Les meldingen rolig, finn linjenummeret det refereres til, og gjør en liten endring av gangen.
Det beste du kan gjøre er å lage noe du selv er nysgjerrig på. Velg et lite prosjekt, for eksempel et enkelt spill, en kalkulator eller et program som stiller deg spørsmål, og prøv å lage det i to ulike språk. Da lærer du ikke bare syntaksen, men også hvordan ulike språk tenker.
Bruk tid på å lese andres kode. Mange plattformer som Scratch, GitHub og repl.it lar deg se hva andre har laget. Les koden, prøv å forstå hva hvert trinn gjør, og gjør deretter egne endringer.
Sett deg et konkret ukentlig mål: skriv minst et lite program i uka, veksle mellom språkene du lærer, og noter hva som var vanskelig. Å skrive ned hva du ikke forstår gjør det lettere å spørre læreren eller søke etter hjelp på en presis måte.
Lag et enkelt program i Python som spør brukeren om navnet og deretter hilser på dem.
Fasit: navn = input("Hva heter du? ") print("Hei, " + navn + "! Velkommen til programmering.")
Steg 1: Skriv input() for å hente tekst fra brukeren. Det som skrives inn, lagres i variabelen 'navn'. Steg 2: Bruk print() for å skrive ut en hilsen. Steg 3: Sett tekstbiter og variabelen sammen med pluss-tegnet. Steg 4: Kjør programmet, skriv inn et navn og sjekk at hilsenen vises riktig i konsollen.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på valgfaget programmering tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Det varierer fra skole til skole, men vanlige valg er Scratch som visuelt språk og Python eller JavaScript som tekstbasert språk. Læreplanen krever at du bruker minst ett tekstbasert språk.
I et visuelt språk, som Scratch, setter du sammen grafiske blokker. I et tekstbasert språk, som Python, skriver du instruksjonene som vanlig tekst. Tekstbaserte språk brukes i langt de fleste yrker der programmering inngår.
Ulike språk passer til ulike oppgaver. Ved å lære flere språk forstår du bedre hva programmering egentlig er, og du blir flinkere til å løse problemer uavhengig av hvilket verktøy du bruker.
Python regnes som et av de enkleste tekstbaserte språkene å lære fordi syntaksen er tydelig og lesbar. De fleste nybegynnere klarer å skrive sine første programmer etter noen timers øving.
Les feilmeldingen og finn linjenummeret den peker på. Vanlige årsaker er skrivefeil, manglende kolon eller feil innrykk. Gjør en liten endring av gangen og kjør programmet på nytt for å se om feilen er rettet.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i valgfaget programmering Trinn: Programmering Kompetansemål: Eleven skal kunne bruke flere programmeringsspråk, deriblant minst ett som er tekstbasert. Nynorsk: Eleven skal kunne bruke flere programmeringsspråk, deriblant minst ett som er tekstbasert. Kjerneelement: Koding (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
