Alle sakprosatekster er blitt til i en bestemt situasjon. Noen skriver for å overbevise, andre for å informere eller ta til motmæle. Når du forstår den retoriske situasjonen en tekst er skapt i, kan du lese den mer kritisk og se hvorfor forfatteren velger akkurat de ordene og argumentene som brukes.
Den retoriske situasjonen beskriver hva som fikk en tekst til å bli skrevet: hvem som skriver, til hvem, med hvilken hensikt og i hvilken sammenheng. Når du reflekterer over sakprosatekster, analyserer du disse faktorene og vurderer hvordan de påvirker innhold, form og argumentasjon.
Den retoriske situasjonen er summen av de forholdene som gjør at en tekst blir til. Begrepet stammer fra den amerikanske retorikeren Lloyd Bitzer, men det brukes i norsk skole for å hjelpe deg å forstå tekster i sammenheng.
De viktigste elementene er: avsenderen (hvem skriver?), mottakeren (hvem skriver de til?), hensikten (hva vil avsenderen oppnå?), og konteksten (hvilken situasjon, tid og sted er teksten en del av?). I tillegg bruker vi begrepet «det påtrengende problemet», altså den konkrete hendelsen eller utfordringen som utløste teksten.
Å forstå den retoriske situasjonen handler om å se teksten som et svar på noe. En lederartikkel i en avis oppstår ikke i et vakuum, den er en reaksjon på noe som skjer i samfunnet, og den er skrevet for å nå et bestemt publikum med et bestemt budskap.
Begynn med å identifisere avsenderen. Hvem har skrevet teksten, og hvilken posisjon eller rolle har denne personen? En statsminister som skriver en kronikk, har en annen autoritet og et annet ståsted enn en student som skriver et leserinnlegg.
Finn deretter den tiltenkte mottakeren. Hvem er teksten skrevet for? Se på ordvalg, sjanger og publiseringssted. En tekst i et fagblad for jurister er ikke skrevet for alle, og det preger språket og argumentasjonen.
Spør deg så: hva er hensikten? Vil avsenderen informere, overbevise, appellere til følelser eller skape debatt? Hensikten synes ofte i valg av argumenter, kildebruk og tone.
Til slutt: hva er konteksten og det påtrengende problemet? Når ble teksten skrevet, og hva skjedde i samfunnet på den tiden? En kommentar om klimapolitikk skrevet etter en naturkatastrofe, vil ha en annen ladning enn den samme teksten skrevet uten en slik utløsende hendelse.
Etter at du har kartlagt disse elementene, er du klar til å reflektere: Hvordan påvirker situasjonen tekstens innhold og form? Hvilke valg har avsenderen tatt, og hvorfor?
En vanlig feil er å gjenfortelle teksten i stedet for å analysere den. Du skal ikke fortelle hva teksten handler om, punkt for punkt. Du skal forklare hvilken situasjon den er skapt i, og hvordan situasjonen preger teksten.
En annen feil er å behandle alle elementer i den retoriske situasjonen løsrevet fra hverandre. Poenget er samspillet: hvordan henger avsender, mottaker, hensikt og kontekst sammen, og hva forteller det om tekstens formål og virkning?
Mange glemmer også å begrunne påstandene sine. Det holder ikke å si «avsenderen ønsker å overbevise». Du må peke på konkrete trekk i teksten, som valg av argumenter, bruk av eksperter eller emosjonelt ladet språk, og forklare hvordan disse trekkene henger sammen med den retoriske situasjonen.
Les lederartikler, kronikker og debattinnlegg fra norske aviser, gjerne om saker du kjenner fra nyhetene. Still deg selv de fire spørsmålene: hvem, til hvem, hvorfor og i hvilken kontekst. Skriv svaret ned i et par setninger for hvert punkt.
Sammenlign to tekster om samme tema, men fra forskjellige avsendere. En politikers innlegg og en forskers kommentar om samme sak vil ha ulike retoriske situasjoner, selv om temaet er det samme. Å se forskjellene trener blikket ditt.
Øv deg på å skrive korte analysesetninger der du knytter observasjon til funksjon. For eksempel: «Avsenderen bruker personlige historier fra eget liv, noe som styrker den emosjonelle appellen og gjør teksten mer troverdig for den tiltenkte mottakeren.» Slike setninger viser at du forstår sammenhengen, ikke bare gjenforteller.
Analyser den retoriske situasjonen i en kronikk skrevet av en lege i Aftenposten i 2024, der hun argumenterer for at fastlegeordningen er i krise og at politikerne må handle nå.
Fasit: Avsenderen er en lege med faglig autoritet. Mottakeren er avislesere, primært voksne borgere og politikere. Hensikten er å overbevise politikerne om å prioritere fastlegeordningen. Konteksten er en pågående debatt om fastlegemangel. Legens posisjon, ordet «nå» og pasienthistorier skaper både faglig tyngde og emosjonell kraft for å presse frem politisk handling.
Steg 1: Finn avsenderen og vurder hvilken troverdighet og posisjon rollen som lege gir. Steg 2: Tenk på hvem som leser Aftenposten, og hvem teksten særlig henvender seg til med ordene «politikerne må handle». Steg 3: Ordet «nå» og bruken av pasienthistorier viser at hensikten er å skape en følelse av krise og presse frem handling. Steg 4: Koble teksten til den aktuelle debatten om fastlegemangel i Norge. Steg 5: Reflekter over samspillet: legens autoritet, den konkrete krisen og det brede avisleserpublikummet gjør at teksten kombinerer faglige argumenter med emosjonelle appeller.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på norsk for elever med tegnspråk tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Den retoriske situasjonen er de forholdene som gjør at en tekst blir til: hvem som skriver, til hvem, med hvilken hensikt og i hvilken kontekst. Begrepet hjelper deg å forstå hvorfor en tekst ser ut som den gjør.
Å gjenfortelle er å si hva teksten handler om. Å analysere er å forklare hvordan og hvorfor teksten er bygget opp som den er, og hvilken situasjon den er skapt i. I en analyse peker du på konkrete trekk og forklarer deres funksjon.
Det påtrengende problemet er den konkrete hendelsen eller utfordringen som utløste teksten. Det er grunnen til at avsenderen følte behov for å skrive akkurat da. En naturkatastrofe, en politisk beslutning eller en debatt i offentligheten kan alle være påtrengende problemer.
Lederartikler, kronikker, debattinnlegg og kommentarer i dagsaviser er gode øvingstekster. De er skrevet i klare retoriske situasjoner, har tydelige avsendere og hensikter, og er lette å finne gratis på nettet.
Start med å kartlegge den retoriske situasjonen, altså avsender, mottaker, hensikt og kontekst. Velg deretter ut konkrete trekk i teksten og forklar hvordan de henger sammen med situasjonen. Avslutt med en vurdering av hvordan situasjonen har formet tekstens innhold og form.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i norsk for elever med tegnspråk Trinn: Vg2 SF Kompetansemål: Eleven skal kunne reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i. Nynorsk: Eleven skal kunne reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i. Kjerneelement: Tekst i kontekst, Kritisk tilnærming til tekst (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
