Samisk matkultur bygger på tusenvis av år med kunnskap om hvordan man utnytter naturen fullt ut. Å lære de samiske begrepene for slakting, oppdeling, sløying og filetering handler ikke bare om ord, men om å forstå en hel tenkemåte der ingenting går til spille. Dette kompetansemålet kobler språk, kulturarv og bærekraftig matpraksis.
I samisk matkultur finnes det egne begreper for alle ledd i prosessen fra dyr til mat. Å kjenne disse begrepene og forstå hvordan dyret eller fisken deles opp og utnyttes fullt ut, er en viktig del av samisk kunnskap om bærekraft og kulturarv.
Kompetansemålet handler om at du skal kjenne de samiske fagbegrepene som brukes når man slakter dyr (som rein og elg), sløyer fisk og deler opp kjøtt og fisk i ulike deler. Du skal også kunne forklare hva de forskjellige delene brukes til.
Samisk terminologi for matproduksjon er en del av den immaterielle kulturarven. Når disse begrepene brukes aktivt, holdes kunnskapen og språket i live. Mange av begrepene finnes ikke med nøyaktige norske oversettelser fordi de beskriver praksiser og anatomiske detaljer som er spesifikke for samisk matkulturtradisjon.
Kjerneelementet bærekraftige matvaner er sentralt her: samisk tradisjon har alltid handlet om å utnytte hele dyret eller fisken, uten å kaste noe som kan brukes til mat, lær, bein eller redskaper. Dette er en konkret og gammel form for bærekraft.
Nordsamisk har et rikt ordforråd knyttet til rein og fisk. Noen eksempler: 'goddi' betyr å slakte, 'njuovvat' betyr å slakte (rein spesielt), og 'guolli' betyr fisk. 'Čuovggastat' brukes om det å flå dyret, mens ulike deler av reinen har egne navn: 'siida' er en gruppe reinsdyr, og 'miessi' er kalv.
Når det gjelder oppdeling av rein, skilles det mellom indre organer, mørbrader, lårstykker og ben med benmarg, og hvert stykke har sitt eget samiske navn. Benmarg (goarrán) ble for eksempel tradisjonelt sett på som en delikatesse og viktig energikilde.
For fisk brukes begrepet 'njuorat' om det å sløye, og ulike deler av fisken som rogn, lever og hode har egne begreper. Tørket fisk kalles 'gámastat' eller 'guollebivdu' avhengig av dialekt og kontekst. Det er lurt å bruke ordbøker som Sámediggi tilbyr, eller spørre samisktalende ressurspersoner.
Merk at det finnes flere samiske språk, blant annet nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, og begrepene varierer mellom dem. Sjekk hvilken samisk variant som er relevant for din skole og region.
Steg 1: Start med å skaffe deg en oversikt over de viktigste samiske begrepene gjennom læreboken, digitale ordbøker (for eksempel Neahttadigisánit) eller videoer fra NRK Sápmi der tradisjonell matproduksjon vises.
Steg 2: Koble hvert begrep til en konkret del av dyret eller fisken. Tegn gjerne en enkel skisse av en rein eller en fisk og skriv de samiske navnene ved siden av de ulike delene. Dette gjør det lettere å huske.
Steg 3: For hvert kroppsdel, noter hva den brukes til. Brukes den til mat? Til lær? Til redskaper? Kokt eller tørket? Denne koblingen mellom navn og bruk er kjernen i kompetansemålet.
Steg 4: Øv på å forklare muntlig eller skriftlig. Du skal ikke bare pugge ord, men kunne beskrive prosessen og forklare prinsippet om hel utnyttelse. Prøv å forklare det for noen hjemme, som om du er læreren.
En vanlig feil er å behandle dette som ren pugging av gloselist. Kompetansemålet krever at du forstår sammenhengen mellom begrepene og den faktiske bruken av dyredelene. Det holder ikke å huske ordet uten å vite hva delen brukes til.
En annen feil er å blande samiske språkvarianter uten å vite hvilken varianten du bruker. Nordsamisk og sørsamisk kan ha svært ulike ord for det samme. Vær presis på hvilken variant du forholder deg til.
Noen elever glemmer å koble faget til bærekraft og kulturidentitet. Husk at kompetansemålet ikke bare handler om matproduksjon, men om at samisk kunnskap om full utnyttelse av dyr er et kulturuttrykk og en bærekraftig praksis som er like relevant i dag som tidligere.
Unngå å bruke norske oversettelser der de ikke finnes. Noen samiske begreper har ingen god norsk parallell, og da er det bedre å forklare begrepet på norsk enn å finne et unøyaktig synonym.
Velg en del av reinen, skriv det samiske navnet og forklar hva denne delen tradisjonelt brukes til.
Fasit: Goarrán (benmarg) brukes som en energirik mat, tradisjonelt kokt ut av bena eller spist direkte. Det er en del av reinen som gir mye næring og ikke kastes.
Steg 1: Velg en konkret del, her benmarg. Steg 2: Finn det nordsamiske begrepet: goarrán. Steg 3: Beskriv hvor i dyret denne delen finnes: inne i de store bena. Steg 4: Forklar bruken: bena kokes til margen løsner, og margen spises som mat med høyt fettinnhold, noe som var viktig energikilde i arktisk klima. Steg 5: Koble til bærekraft: ingenting kastes, selv bena gir verdifull mat.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på mat og helse, samisk plan tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Du bør kjenne begreper for selve slakteprosessen (som njuovvat, å slakte rein), for ulike kroppsdeler og organer, og for bearbeidingsmetoder som tørking og koking. Sjekk hvilken samisk variant skolen din bruker, da begrepene varierer mellom nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.
Det betyr at ingen deler kastes. Kjøtt spises, innvoller og organer brukes til mat, huden brukes til klær og sko, bena gir benmarg, og sener brukes til sying. Dette er en gammel og bærekraftig praksis som er sentral i samisk kulturforståelse.
Bruk digitale ordbøker som Neahttadigisánit, se videoer fra NRK Sápmi om tradisjonell fiskeproduksjon, og tegn skisser av fisken med samiske navn på delene. Kobl hvert begrep til en konkret bruk, som om rognen brukes til mat eller lever til en bestemt rett.
Fordi faget ikke bare handler om å lage mat, men om å forstå matkultur, kulturidentitet og bærekraft. Samisk kunnskap om full utnyttelse av dyr er et konkret eksempel på bærekraftige matvaner, og de samiske begrepene er en del av den levende kulturarven.
Ja, det er betydelige forskjeller. Nordsamisk og sørsamisk er ulike språk, ikke bare dialekter, og mange begreper er helt forskjellige. Det er viktig å vite hvilken samisk variant læreplanen og skolen din forholder seg til, slik at du bruker riktige begreper.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i mat og helse, samisk plan Trinn: 10. trinn Kompetansemål: Eleven skal kunne bruke samiske begreper knyttet til slakting og oppdeling av dyr, sløying og filetering av fisk og beskrive hvordan de forskjellige delene utnyttes. Nynorsk: Eleven skal kunne bruke samiske begreper knyttet til slakting og oppdeling av dyr, sløying og filetering av fisk og beskrive hvordan de forskjellige delene utnyttes. Kjerneelement: Bærekraftige matvaner og bærekraftig forbruk, Ma (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
