I Treningslære 2 skal du ikke bare kjenne til ulike treningsformer og metoder, du skal også kunne forklare hvilke som passer best for en bestemt idrett og hvorfor. Dette krever at du forstår sammenhengen mellom idrettens krav og treningens innhold. Kompetansen er grunnleggende for alle som vil planlegge og gjennomføre målrettet trening.
For å gjøre rede for treningsformer, treningsmetoder og øvelser for en valgt idrett må du koble teori til praksis: forklare hvilke egenskaper idretten krever, velge treningsformer som utvikler disse, og begrunne metodevalgene med faglige begreper som volum, intensitet og progresjon.
Å gjøre rede for treningsformer, treningsmetoder og øvelser betyr at du skal kunne forklare og begrunne valgene dine, ikke bare ramse dem opp. Du må vise at du forstår hvorfor en bestemt metode egner seg for den idretten du har valgt.
Idretter stiller ulike krav til kroppen. En langdistanseløper trenger høy aerob kapasitet, mens en sprinter er avhengig av eksplosiv styrke og anaerob effekt. En håndballspiller trenger en kombinasjon av hurtighet, utholdenhet og styrke. Treningsprogrammet må speile disse kravene.
Kjerneelementet trening og planlegging handler om å ta faglig begrunnede valg. Når du forstår sammenhengen mellom idrettens krav og treningsinnholdet, kan du planlegge trening som faktisk gir fremgang og reduserer risikoen for skader og overtrening.
Steg 1 er å analysere idretten. Spør deg selv hvilke fysiske egenskaper som er avgjørende: utholdenhet, styrke, hurtighet, spenst, bevegelighet eller en kombinasjon. Se også på hvilke bevegelsesmønstre som går igjen, for eksempel løp, hopp, kast eller retningsskifter.
Steg 2 er å velge treningsformer. Treningsformer er overordnede kategorier som utholdenhetstrening, styrketrening, koordinasjonstrening og bevegelsestrening. Velg de formene som utvikler egenskapene idretten krever mest.
Steg 3 er å velge treningsmetoder innenfor hver form. For utholdenhetstrening kan det være kontinuerlig trening, intervalltrening eller fartslek. For styrketrening kan det være maksimalstyrke, hypertrofi eller utholdende styrke. Metodevalget styres av intensitet, volum og formålet med treningsfasen.
Steg 4 er å velge konkrete øvelser. Øvelsene bør ligne bevegelsene i idretten så mye som mulig, dette kalles spesifisitetsprinsippet. En fotballspiller bør trene knebøy og utfall fordi disse øvelsene utvikler muskelgrupper som brukes i spilling og vendinger.
Steg 5 er å begrunne valgene med faglige begreper. Bruk ord som spesifisitet, progresjon, volum, intensitet og restitusjon. Når du begrunner, viser du at du forstår teorien bak praksisen.
En vanlig feil er å velge treningsformer og metoder uten å koble dem til idrettens krav. Det holder ikke å si at en fotballspiller bør trene intervaller. Du må forklare at fotball krever gjentatte korte akselerasjoner med varierende intensitet, og at høyintensitetsintervaller som 4x4 eller kortintervaller utvikler nettopp denne kapasiteten.
En annen feil er å blande begrepene treningsform, treningsmetode og øvelse. Treningsform er den overordnede kategorien, for eksempel styrketrening. Treningsmetode er hvordan du gjennomfører den, for eksempel sirkeltrening eller supersett. Øvelsen er den konkrete aktiviteten, for eksempel benkpress eller utfall. Hold disse nivåene adskilt i teksten din.
Mange glemmer å nevne prinsippene som begrunner valgene. Å bare liste opp øvelser er ikke nok. Bruk prinsippene om spesifisitet, overbelastning og progresjon aktivt i forklaringen din, da viser du faglig forståelse og ikke bare faktakunnskap.
Velg en idrett du kjenner godt, gjerne din egen, og lag en fullstendig idrettsanalyse. Skriv ned hvilke fysiske egenskaper som er viktigst, og rangér dem. Dette gir deg et solid utgangspunkt for alle videre valg.
Øv på å skrive korte faglige begrunnelser. Ta en metode du har valgt, og skriv to til tre setninger som forklarer hvorfor akkurat denne metoden passer. Gjør dette til en vane, så blir den faglige argumentasjonen naturlig i prøver og innleveringer.
Diskuter med medelever. Sammenlign treningsvalg for ulike idretter og forsvar valgene dine med fagterminologi. Denne typen muntlig trening gjør det lettere å skrive sammenhengende og presist om temaet.
Bruk gjerne tabeller eller oversikter for å strukturere tankene: en kolonne for fysiske krav, en for treningsformer, en for metoder og en for øvelser. Når du ser sammenhengen visuelt, er det lettere å forklare den i tekst.
Gjør rede for treningsformer, treningsmetoder og øvelser som har betydning for langdistanseløping.
Fasit: Langdistanseløping krever høy aerob kapasitet og løpsøkonomi. Kontinuerlig trening i sone 2 bygger aerob base, mens terskeltrening og VO2maks-intervaller forbedrer hastighet. Styrketrening som ettbensknebøy og hoftehev støtter løpsøkonomi. Progresjon og spesifisitet sikrer målrettet adaptasjon.
Steg 1: Analyser idretten. Langdistanseløping krever primært aerob utholdenhet. Steg 2: Velg treningsform. Utholdenhetstrening er åpenbar, men styrketrening for løpsøkonomi er også relevant. Steg 3: Velg metoder. Kontinuerlig trening, terskeltrening og VO2maks-intervaller dekker ulike energisystemer og intensitetssoner. Steg 4: Velg øvelser. Løping i ulike tempi er kjernen, supplert med styrkeøvelser som ettbensknebøy og hoftehev. Steg 5: Begrunne med fagbegreper som spesifisitet, terskel og progresjon.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på treningslære tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Treningsform er den overordnede kategorien, for eksempel utholdenhetstrening eller styrketrening. Treningsmetode er måten du gjennomfører treningen på innenfor den formen, for eksempel intervaltrening eller kontinuerlig trening. Øvelsen er den konkrete aktiviteten du utfører.
Start med å analysere hvilke fysiske egenskaper idretten krever mest. Velg deretter metoder som utvikler nettopp disse egenskapene, og bruk prinsippene om spesifisitet og overbelastning for å begrunne valgene.
Spesifisitetsprinsippet sier at treningen bør ligne aktiviteten du vil bli bedre i. Øvelser og metoder bør utvikle de muskelgruppene, bevegelsesmønstrene og energisystemene som brukes i idretten.
Koble alltid metodevalget til idrettens krav. Forklar hva idretten krever, hvilken metode du velger, og hvorfor denne metoden utvikler nettopp den egenskapen. Bruk fagbegreper som intensitet, volum, spesifisitet og progresjon.
Noen metoder er generelle og brukes i mange idretter, men de bør alltid tilpasses idrettens spesifikke krav. En sprintidrett og en utholdenhetsidrett bruker for eksempel svært ulik intensitet og varighet på intervallene sine.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i treningslære Trinn: Treningslære 2 Kompetansemål: Eleven skal kunne gjør rede for treningsformer, treningsmetoder og øvelser som har betydning for en valgt idrettsaktivitet. Nynorsk: Eleven skal kunne gjere greie for treningsformer, treningsmetodar og øvingar som har betydning for ein vald idrettsaktivitet. Kjerneelement: Trening og planlegging, Trening, helse og livsstil (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.