Ikke alt du leser er sant, selv om det ser overbevisende ut. Å vurdere om en kilde er troverdig betyr at du undersøker hvem som står bak teksten, hva formålet er, og om du kan stole på innholdet. Dette er en viktig ferdighet både i skolen og i hverdagen.
For å vurdere en kildes troverdighet spør du hvem som har skrevet teksten, hvorfor den er skrevet, og om informasjonen kan bekreftes andre steder. Kritiske spørsmål hjelper deg å skille pålitelig informasjon fra feil, rykter og propaganda.
En kilde er alt du bruker for å hente informasjon: en nettside, en avisartikkel, en video, en bok eller et innlegg i sosiale medier. Å vurdere kilden betyr at du ikke bare godtar det som står der, men undersøker om du kan stole på det.
Dette er viktig fordi feil informasjon spres raskt, særlig på internett. Noen ganger er feil informasjon ufarlig, men andre ganger kan den føre til dårlige avgjørelser eller skade folk. Når du er kritisk til det du leser, blir du en sterkere og tryggere leser.
Det første du gjør er å spørre: Hvem har skrevet dette? Er det en journalist i en seriøs avis, en forsker ved et universitet, eller er det en anonym profil på nettet? En navngitt forfatter med faglig bakgrunn er et godt tegn.
Deretter spør du: Hva er formålet med teksten? Vil forfatteren informere, overtale eller selge noe? En tekst som prøver å selge deg noe, kan overdrive fordelene og skjule ulempene.
Så sjekker du: Når ble teksten skrevet? Gammel informasjon kan være utdatert. Er det dato på teksten? Til slutt spør du: Kan jeg finne den samme informasjonen på en annen pålitelig kilde? Hvis to eller tre uavhengige kilder sier det samme, er det et godt tegn.
En vanlig feil er å stole på en tekst fordi den ser profesjonell ut. En nettside kan ha fine bilder og ryddig design uten at innholdet er riktig. Utseende er ikke det samme som troverdighet.
En annen vanlig feil er å bare lese overskriften. Overskrifter er ofte skrevet for å vekke følelser og få deg til å klikke, og de gir ikke alltid et riktig bilde av innholdet i teksten.
Mange stoler også for mye på det venner og familie deler i sosiale medier. Selv om noen du kjenner deler noe, betyr ikke det at det er sant. Det er alltid lurt å sjekke kilden selv.
En god øvelse er å velge en nyhetssak du har lest og lete opp den samme saken på to andre nettsteder. Sammenlign: sier de det samme, eller er det forskjeller? Diskuter gjerne med noen hva du fant.
Du kan også øve ved å lese et innlegg i sosiale medier og stille deg alle spørsmålene fra steg for steg, ett om gangen: Hvem er avsender? Hva er formålet? Kan jeg bekrefte dette andre steder? Jo mer du øver, jo raskere blir du til å oppdage tekster som ikke er til å stole på.
Du finner denne påstanden på en nettside: 'Ny studie viser at kaffe kurerer hodepine bedre enn smertestillende.' Det er ingen forfatter, ingen dato og ingen lenke til studien. Vurder om dette er en troverdig kilde.
Fasit: Denne kilden er ikke troverdig nok til å stole på uten videre undersøkelser.
Steg 1: Hvem har skrevet dette? Det er ingen forfatter oppgitt, noe som er et advarselstegn. Steg 2: Hva er formålet? Siden det ikke er lenke til studien, kan vi ikke sjekke om den finnes. Steg 3: Når er det skrevet? Ingen dato gjør det umulig å vite om informasjonen er aktuell. Steg 4: Kan vi bekrefte dette andre steder? Søk på norske eller internasjonale helsesider. Finner du ingen lignende informasjon der, er det grunn til å tvile. Konklusjon: Manglende forfatter, manglende dato og ingen lenke til kilden gjør at vi ikke bør stole på denne påstanden uten å undersøke mer.
Prøv Lekselos gratis i 14 dager for å lese hele forklaringen, se eksemplet steg for steg og øve på norsk – forberedende opplæring for voksne tilpasset deg.
Lekselos loser barnet gjennom oppgaven ett steg om gangen, så det lærer i stedet for å kopiere. Du får ukeplan, prøver og gloser samlet, og ser hva som er gjort. Forankret i LK20, laget i Norge. 14 dager gratis, uten kort.
Kildekritikk betyr at du undersøker og vurderer om en kilde er pålitelig før du bruker informasjonen fra den. Du stiller spørsmål om hvem som har skrevet noe, hvorfor og om det kan bekreftes andre steder.
Se etter navngitt forfatter med faglig bakgrunn, dato for publisering og at nettsiden tilhører en kjent organisasjon, et universitetet eller en seriøs medieredaksjon. Sjekk også om andre troverdige kilder sier det samme.
Et kritisk spørsmål er et spørsmål som hjelper deg å vurdere teksten i stedet for bare å godta den. For eksempel: Hvem tjener på at jeg tror dette? Mangler teksten viktig informasjon? Er dette basert på fakta eller meninger?
Wikipedia kan være et godt sted å starte, men artiklene kan redigeres av hvem som helst. Bruk Wikipedia til å få en oversikt, men sjekk alltid kildene som er oppgitt nederst i artikkelen for å bekrefte informasjonen.
Fakta er påstander som kan sjekkes og bekreftes, for eksempel at Oslo er Norges hovedstad. Meninger er det en person mener eller tror, og de kan ikke bevises på samme måte. Det er viktig å skille disse to fra hverandre når du leser.
Forankring i læreplanen: Kompetansemål (LK20): Fag: Læreplan i norsk – forberedende opplæring for voksne Trinn: Modul 3 Kompetansemål: Eleven skal kunne vurdere kilders troverdighet og stille kritiske spørsmål til tekster. Nynorsk: Eleven skal kunne vurdere truverdet til kjelder og stille kritiske spørsmål til tekstar. Kjerneelement: Lesing og kritisk tilnærming til tekst (Kilde: Utdanningsdirektoratet)
Lekselos loser deg gjennom oppgaver med hint, ikke fasit, og lager øving tilpasset deg. Prøv gratis.
